DN Norge skriver följande artikel av Marit Tronier Halvorsen:
Islands finansminister Bjarni Benediktsson ber Siv Jensen faresignalene i det norske boligmarkedet på alvor.
Utviklingen i norske boligpriser utløser nye advarsler om en mulig boligboble i Norge. Etter et halvt tiår med galopperende priser, har markedet de siste månedene fått seg en real kalddusj. Nå viser ferske tallat boligprisene fortsatte å falle i oktober.
Islands finansminister mener utviklingen på mange måter ligner det som skjedde i hans hjemland før boblen sprakk.
- Jeg har lagt merke til at boligprisene har steget kraftig i Norge. Dette bør alltid være en grunn til at beslutningstakere spør seg selv: Er det noe med vår politikk som kan påvirke det som skjer, sier Bjarni Benediktsson til DN.no.
Boblen som sprakk
Torsdag var islenderen på Oslo-besøk for å delta på nordisk finansministermøte. Finansminister Siv Jensen (Frp) innledet den tilhørende presseseansen med å understreke viktigheten av å samarbeide med nabolandene. Den ferske statsråden la heller ikke skjul på at Norge kan lære mye av å dele erfaringer med landene rundt oss.
Før det smalt på Island i 2008, hadde boligprisene gått i været. Bankene hadde på sin side vært mer enn villige til å låne ut 100 prosent av kjøpesummen. Da boligboblen og flere finansielle bobler sprakk samtidig, ble utfallet katastrofalt.
- Tilgangen på lån var for lett på Island, noe som ledet til boblen. Det burde ikke minst blitt stilt strengere krav til inntekt, sier Benediktsson i dag.
- Jeg er ingen stor tilhenger av overregulering, men boligmarkedet er et marked som trenger noe regulering, understreker han.
- Hva mener du Norge kan lære av Islands erfaringer?
- Gjennom boblen på Island rettferdiggjorde man den høye gjeldsveksten med en konstant prisøkning. Få forsto hva som egentlig skjedde. Ved å lære fra tidligere kriser, kan man forsøke å se ting fra et annet perspektiv, svarer finansministeren og fortsetter:
- Det er viktig å gi befolkningen tilgang på lån. Samtidig er det helt nødvendig å handle med en gang du ser at gjeldsveksten blir for høy. Da bør man gjøre noe raskt, og det er mitt viktigste råd. Gjør heller for mye enn for lite, i hverfall i starten, sier Benediktsson.
I valgkampen lovte finansminister Jensen å senke kravet for egenkapital ved boligkjøp fra 15 til 10 prosent. Nå har hun
bedt om at Finanstilsynet vurderer både gjennomføring og virkninger av retningslinjene for forsvarlig boliglånspraksis.
- Det er klart at man tenker på den unge generasjonen, men en belånsingsgrad på 90 prosent er veldig aggressivt, mener den islandske finansministeren.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Foto: Elin H¿yland
Møttes i Oslo: Fra venstre: Finansminister Siv Jensen i Norge, finansmarkedsminister Peter Norman i Sverige og finansminister Bjarni Benediktsson i Island.
Strammet inn
I 2008 og 2009 falt boligprisene på Island med henholdsvis 17 og 18 prosent, ifølge tall fra Félag fasteignasala (Islands svar på Norges Eiendomsmeglerforbund).
Siden har regelverket for banker og finansinstitusjoner blitt strammet inn. Nå er det generelle kravet at boliglånskundene skal stille med 30 prosent egenkapital, forteller Benediktsson. Islenderne har mulighet til å be om ytterligere 15 prosent, men da til en høyere rente.
Inntektsnivået blir også vurdert mye strengere enn før finanskrisen.
- I dag oppfattes en boliglånsgrad på over 90 prosent som svært irrasjonelt, sier landets finansminister.
Han understreker samtidig at høye renter gjør at boligmarkedet på Island skiller seg veldig ut fra sine naboland. Dette er et særislandsk problem som myndighetene er nødt til å gjøre noe med, mener han.
I 2011 nådde det islandske boligmarkedet bunnen, og for første gang på fire år viste markedet oppgang. Overbelånte hus fører betyr riktignok at svært mange islendere fremdeles har store problemer. Benediktsson regjering innfører nå nye tiltak rettet mot disse husholdningene med nedbetalingsproblemer. Finansministeren tok over posten etter at den konservative opposisjonen vant valget på Island tidligere i år.
- Å innføre slike tiltak tar tid, og det er viktig å tenke over. Politikken vi nå fører burde vært iverksatt da problemene oppsto, ikke så mange år inn i krisen, mener han.
Selv har den 44-år gamle finansministeren, som opprinnelig er advokat av yrke, blitt kritisert for at hans rike familie kom seg velberget gjennom finanskrisen. Velgerne fikk nok av partiet han er leder for da økonomien kollapset under finanskrisen i 2008/09. Da hadde Selvstendighetspartiet deltatt i alle regjeringskoalisjonene fra 1980.